sugar, sugar

Jeg synes sugar, sugar fungerer best når du vil ha et lite puslespill som ber om oppmerksomheten din uten å kreve at du setter av en hel kveld. Ideen er lett å forstå: sukker må styres mot kopper ved hjelp av streker du selv tegner. Likevel handler det raskt mindre om å tegne pene linjer og mer om å tenke gjennom hvor sukkeret vil havne. Det gir spillet en rolig, praktisk form for hjernetrim som passer fint når jeg har noen minutter til overs.

Fart som passer korte pauser

Her er det først og fremst tankearbeidet som bestemmer tempoet. Jeg kan se på brettet, prøve å forstå banen og tegne en løsning uten å måtte reagere på sekunder. Det gjør spillet til et godt valg på bussen, i en pause mellom gjøremål eller mens jeg venter på at noe skal bli ferdig. Det er mindre egnet hvis jeg vil ha et raskt adrenalinkick eller en konkurranse der hvert sekund teller.

Den langsomme rytmen er også en del av utfordringen. En strek som virker riktig ved første øyekast, kan sende sukkeret feil vei, så det lønner seg å tenke et øyeblikk før jeg begynner. Jeg får mest ut av å betrakte formen på brettet og spørre meg selv hvor sukkeret skal styres først, i stedet for å tegne mange tilfeldige linjer. Det er et enkelt grep, men det gjør problemløsningen mer ryddig.

Når et nivå krever flere forsøk

De mer krevende brettene belønner tålmodighet. Når flere kopper eller sukkerfarger er involvert, må jeg vurdere hvordan én tegnet bane påvirker resten. Det er nettopp her spillet skiller seg fra enkle oppgaver der svaret bare er å dra noe på plass: løsningen må formes rundt bevegelsen jeg prøver å styre. Jeg liker at fremgangen føles fortjent, men spillere som ønsker tydelige instruksjoner eller en fasit til hvert problem, kan oppleve at prøving og feiling tar for stor plass.

Et nyttig knep er å løse brettet i etapper mentalt. Først ser jeg etter hvilken kopp som virker vanskeligst å nå, og vurderer om en tegnet flate kan hjelpe sukkeret videre uten å stenge en annen rute. Deretter kan jeg justere planen i stedet for å starte med en stor, komplisert tegning. Dette gjør ikke nødvendigvis et nivå lett, men det reduserer følelsen av å gjette blindt.

Hvem vil trives med denne typen hjernetrim?

Jeg vil særlig anbefale spillet til deg som liker rolige logikkoppgaver, tegning som kontrollform og følelsen av å forbedre en løsning litt etter litt. Det er også et greit valg for korte økter fordi du kan stoppe når du vil, uten å måtte følge en historie eller huske en lang rekke hendelser. Den PEGI 3-merkingen gjør aldersprofilen bred, men yngre spillere kan fortsatt trenge litt hjelp når et brett krever at flere ting planlegges samtidig.

Hvis du vanligvis velger ordspill, sudoku eller andre hjernetrimspill, er forskjellen her den fysiske måten du tenker på: i stedet for å fylle ruter eller finne et ord, lager du en bane og ser for deg hvordan sukkeret følger den. Jeg synes det gir en mer romlig utfordring enn mange tradisjonelle logikkspill. Til gjengjeld bør du velge noe annet hvis du helst vil ha variasjon i tema, figurer eller fortelling; det sentrale grepet her er bevisst enkelt og gjentas gjennom spillet.

En liten del av hverdagen

En realistisk brukssituasjon er en rolig kaffepause der jeg vil gjøre noe mer aktivt enn å bla gjennom nyheter, men ikke starte et spill som trenger lang konsentrasjon. Jeg kan åpne et brett, prøve noen linjer og legge det bort når pausen er over. Det fungerer også fint hjemme når jeg vil ha en skjermaktivitet som ikke føles hektisk. Samtidig kan «bare ett brett til»-følelsen gjøre korte pauser lengre enn planlagt, så det er verdt å være litt bevisst på tiden.

Spillet koster 31,00 kr, så jeg ville vurdert det som et lite engangskjøp for en bestemt type puslespillglede, ikke som et gratis tidsfordriv. Bart Bonte står bak spillet, som kom ut 23. okt. 2012. Det har 50K+ installasjoner, er i versjon 4.1 og krever Android 5.0 eller nyere. De praktiske opplysningene gir en idé om plattformkrav og utbredelse, men den viktigste vurderingen er fortsatt om du liker å løse oppgaver ved å tegne og styre bevegelse.

Hva er greia med sukker?

Så, hva handler sugar, sugar egentlig om? Det er et puslespill hvor du må få sukker til å drysse ned i kopper ved å tegne linjer og former. Høres enkelt ut, ikke sant? Men tro meg, det er mer utfordrende enn det virker. Det er som å ha en liten zen-hage på mobilen, bortsett fra at du prøver å kontrollere strømmen av sukker i stedet for sand.

Design og brukervennlighet

Spillets design er enkelt, men effektivt. Grafikken er minimalistisk, og det er en slags ro over det hele. Det er ingen forstyrrende elementer, bare deg, sukkeret, og koppen som venter på å bli fylt. Kontrollene er superenkle; alt du trenger å gjøre er å tegne med fingeren. Og det beste? Det er null stress. Du kan bruke så lang tid du vil på å løse hvert nivå.

Utfordringer og nivåer

Spillet starter lett, men etter hvert som du avanserer, kreves det mer kreativ tenkning og strategi. Du må forutse sukkerets bevegelse og planlegge linjene deretter. Noen nivåer krever at du fyller flere kopper med forskjellige farger, noe som legger til et ekstra lag med strategi. Det føles som en ekte triumf når du endelig får alt sukkeret på plass.

Musikk og lyd

Musikken i sugar, sugar er like avslappende som gameplayet. Den har en rolig og melodisk tone som gjør det lett å forsvinne inn i spillet. Lydsporene blir aldri overveldende, og de gir en behagelig bakgrunn mens du jobber med å fylle koppene. Det er som å ha en liten hyggestund med deg selv.

Enkel, men avhengighetsskapende

Det som virkelig gjør sugar, sugar spesielt, er hvor avhengighetsskapende det er. Du tenker kanskje «bare ett nivå til», men plutselig har du spilt i en time. Det er noe med den enkle, men utfordrende mekanikken som gjør at du stadig vil tilbake for mer.

Sluttord

Hvis du leter etter et spill som gir en kombinasjon av avslapning og utfordring, er sugar, sugar et must å prøve. Det er perfekt for de små pausene i hverdagen når du bare vil koble av litt. Så hvorfor ikke gi det et forsøk? Du kan finne det på de fleste appbutikker for både Android og iOS. Jeg lover, du vil ikke angre!

Stabilitet, plass og forventninger

Et puslespill med tegning og fallende sukker virker naturlig nok mindre krevende enn et stort actionspill med mange bevegelige figurer og effekter. Likevel ville jeg ikke love bestemt oppstartstid, batteribruk eller feilfri drift på enhver telefon; slike ting avhenger av enheten og den aktuelle installasjonen. Det jeg kan si om opplevelsen, er at selve spillideen ikke ber meg om raske fingerkombinasjoner. Hvis en pause blir avbrutt, er det derfor tanken på løsningen jeg må finne tilbake til, ikke en lang sekvens av knappetrykk.

På Android er minimumskravet versjon 5.0. Det er nyttig å sjekke dette før kjøp hvis du bruker en eldre telefon eller et nettbrett, særlig når enheten ellers begynner å bli treg. For spillere som allerede har en kompatibel enhet, er den lave terskelen i selve kontrollene en fordel: en fingertegning er lett å forstå, også på en mindre skjerm. Samtidig kan en liten skjerm gjøre det vanskeligere å se nøyaktig hvor en linje bør gå, så jeg ville tatt meg tid og tegnet bevisst heller enn å prøve å være presis i full fart.

Hvordan jeg ville brukt spillet når jeg står fast

Når en løsning ikke fungerer, er det fristende å tegne om hele brettet med én gang. Jeg får bedre oversikt ved å endre én del av planen om gangen: først ser jeg hvor sukkeret faktisk havner, så vurderer jeg om feilen skyldes retningen, en manglende flate eller at jeg har oversett en kopp. Den framgangsmåten gjør hvert forsøk informativt. Selv når jeg ikke løser oppgaven med det samme, får jeg en tydeligere idé om hva brettet krever.

Et annet praktisk valg er å holde tegningene så enkle som mulig. Flere streker kan virke som mer kontroll, men de gjør også planen vanskeligere å lese og kan føre til at jeg mister oversikten over sukkerets vei. Jeg begynner heller med den minste endringen som kan føre sukkeret mot målet. Det er særlig nyttig når et brett har flere kopper eller farger, fordi en løsning må ta hensyn til mer enn én destinasjon.

Hva kjøpet passer til – og ikke passer til

Med prisen på 31,00 kr ville jeg tenkt på dette som et betalt, avgrenset puslespill, ikke som et spill jeg kjøper for stadig nye moduser eller en stor sosial opplevelse. Det kan passe godt hvis du liker å vende tilbake til en konkret oppgave og forbedre måten du løser den på. Hvis du derimot vil ha daglige utfordringer, konkurranse med venner eller en stadig skiftende samling av spilltyper, er et bredere hjernetrimspill sannsynligvis et bedre valg.

Det er også verdt å skille mellom rolig tempo og automatisk enkelhet. Spillet gir rom til å tenke, men det betyr ikke at alle brett føles avslappende. Når jeg har dårlig tid eller er sliten, kan det være bedre med et ordspill der jeg kjenner reglene godt, enn å prøve å forestille meg en ny sukkerbane. For meg er styrken nettopp at det krever en annen type konsentrasjon, men den samme egenskapen gjør at det ikke er et universelt valg for enhver pause.

Et nøkternt valg for hjernetrim

Som hjernetrimspill skiller det seg fra sudoku og talloppgaver ved at jeg må tenke i rom og bevegelse, ikke bare følge et mønster på et rutenett. Det er en tydelig og lettfattelig idé, og Bart Bonte lar den bære opplevelsen uten at jeg trenger å lære kompliserte kontroller. Utgivelsesdatoen er 23. okt. 2012, så dette er ikke et nytt spill; for meg gjør ikke alderen konseptet mindre interessant, men spillere som prioriterer fersk presentasjon og stadig nytt innhold, bør ha det i bakhodet.

Jeg ville oppsummert ytelsesforventningen enkelt: dette er et rolig tegnepuslespill, ikke et spill jeg velger for fart eller teknisk show. Det er laget for å la meg stoppe opp, vurdere en bane og prøve igjen. Med PEGI 3-merking og en mekanikk som er lett å forklare, kan det være hyggelig å dele med et barn, men de mer krevende oppgavene kan fortsatt kreve tålmodighet og litt hjelp. Hvis du liker den tanken, er dette et særpreget lite tidsfordriv; hvis du vil ha mer variasjon, tempo eller konkurranse, ville jeg sett etter noe annet.